Reiseblogg fra Travellerspoint

Tripoli

Jada

sunny 27 °C

På tirsdag for en uke siden tok Nemr, en eldre herre fra Ajial, oss med til Tripoli. Han skulle opp for å delta i en forlovelse der om kvelden, så han spurte om vi ville med å se byen. Og til de som kjenner hjerterytmen stige når jeg skriver Tripoli, kan jeg forsikre dere om at han aldri hadde tatt oss med om det ikke var trygt. Det var veldig kjekt å se byen med egne øyne. Faktisk er det egentlig tre byer, derav navnet Tripoli. Og det er i én bydel, i én av disse byene at det har vært litt uroligheter, så det dreier seg egentlig om et veldig lite område. Nemr har masse familie i byen, og først var vi innom hans fetters restaurant og fikk lunsj. I første etasje var det et stort konditori. Tripoli er kjent for å ha de beste småkaker, så vi kjøpte med oss noen. Og som det meste her i Libanon var de veeeldig søte. Vi gikk litt rundt i byen, og gamle byen som var veldig hyggelig. Vi var også opp i byens citadell, hvor utsikten var helt fantastisk. Jeg har lagt opp litt bilder. Når mørke falt på kjørte vi ned til sjøen og spiste is på restauranten til en annen av Nemrs venner. Sist stopp var forlovelsesfesten i et lite tettsted utenor Tripoli. Der fikk vi ikke være med inn, så vi gikk litt gatelangs. Det tok heldigvis ikke så lang tid.

Det var kjekt å komme i gang med jobbingen igjen. Dagene ble litt lange tilslutt når det ikke var så mye å gjøre. I helgen var vi og så James Bond, noe som var litt av en tålmodighets prøve. Salen var full av tenåringsgutter som jabba og fniste hele filmen igjennom. Spesielt han ene rett foran oss var usedvanlig irriterende. Jeg prøvde å si fint i fra om de kunne klappe igjen. Det holdt i ca 5 min, så var det på ann igjen. Hver gang noen hysjet på dem, hysjet de bare tilbake. For en oppdragelse. Men tross avbrytelser og irritasjonsmomenter var det en god film. Lørdag feiret vi bursdagen til Aja. Vi var ute og spiste pannekaker, eller sirup med pannekaker, og om kvelden hadde hun og Morten stelt i stand nydelig middag, med dessert.

Søndag var det ned sør på igjen for nok en engelskklasse. Det er også kommet noen syriske barn der nå, så det er rimelig stort oppmøte etter hvert. Jeg tror jeg klarer å holde oppmerksomheten deres i ca en halv time før de finner ut at det er kjekkere å løpe rundt. Litt kaotisk, men jeg tror det er et par stykker som lærer litt hvert fal. Da jeg skulle til å gå spurte Dalia , som styrer senteret, om eg ville med på tur til byen Sur. Jeg forsto det som det var meg, henne, en annen og et par barn. Det visste seg at det kom et helt følge på 8 mann fra en annen flyktning leir som skulle med. Det tok litt tid før jeg forsto hva som foregikk da engelskkunnskapene er lite tilstedet, og det med å introdusere folk for hverandre tydeligvis ikke er vanlig skikk og bruk. Etter å ha virret litt rundt og fulgt etter de andre, forsto jeg etter hvert at formålet med turen var å vise to spanjoler som var på besøk (visst nok noen partnere av noe slag) de ulike sentrene. Så etter en del venting, som man aldri kommer utenom i Libanon, var det først en tur rundt i landsbyen, så kjørte vi inn til Sur, gikk rundt og spiste falaffel, og tilslutt kjørte vi ned til stranden og spiste is. Veldig koselig, selv om samtalene var noe begrenset.

Tilslutt kan jeg også nevne at jeg er blitt kåret til månedens frivillig av organisasjonen jeg jobber med hver fredag. Jeg har fått en diplom og en fin kopp med påskriften ”Volunteer of the month”. Nå skal det også nevnes at jeg nok var den eneste kandidaten til tittelen, men det høres fint ut likevel ;)

Nå skal jeg sette meg ned på en cafe å lese litt. Vi ses snart!

Skrevet av beirut 03:44 Arkivert i Libanon

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Du må være medlem av Travellerspoint for å reagere på denne reiseblogg.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint