Reiseblogg fra Travellerspoint

Hadet Beirut. Hei København. Vi ses snart Stavanger.

Takk for nå!

Så er jeg på vei hjem etter 11 uker i Beirut. Jeg føler jeg akkurat gikk ut av ankomsthallen på flyplassen jeg nå reiser fra. Det er merkelig hvordan tiden på en måte komprimeres i det man setter seg på flyet hjem. Nesten 3 måneders føles plutselig som et par uker. Men så lander man, og sakte, men sikkert får man en litt bedre fornemmelse av hvor lenge man har vært på tur.

Jeg kommer til å savne hvor lett og billig det er å komme seg rundt. Hvis man stiller seg ut på gaten går det maks 10 sekunder før første ”service”, en slags dele-taxi som plukker opp de som skal samme vei, stopper og kjører deg der du vil for 8 kroner. Skal du litt lenger, eller det er sent om kvelden, kan du risikere å betale 16 kr. Det fungerer stort sett greit, men man kan risikere at servicemannen legger godviljen til når han vurderer hva som er ”samme vei”, og jeg har opplevd å bruke halvannen time på en tur som burde ta maks 30 minutter. Bussene fungerer på litt samme måte bare med en fast rute. Det er ingenting som heter busstopp eller timetabell, og man hopper av og på som det passer. De kjører hele tiden, så man står aldri og venter kolumbus-lenge på bussen. Til gjengjeld kommer jeg ikke til å savne alle de timer man bruker i trafikken. Det er helt sinnsykt mange biler i den byen, og de kjører som galne. I mange større veikryss må det en politimann til for å dirigere trafikken, for å stoppe for rødt lys er det langt i fra alle som gjør. Jeg kommer til å savne de fnisete tenåringsjentene i Bori al Barajni, de sjarmerende barna i Bourgliyeh og tilliten fra barna i Shatila. Jeg kommer også til å savne maten, libanesisk meze som består av mange små retter som deles av de rundt bordet med det arabiske brødet som bestikk, de gode falaflene og de billige pizza- sandwich tingene man kan få på hvert gatehjørne for en slikk og ingenting. Jeg kommer til å savne utendørscafeer, og sene kvelder på terrassen. Jeg kommer å savne Suvi, som påstår hun ikke liker Finland, men snakker om landet hver gang muligheten byr seg, hipster- Sebastian og hans konstante ironi, melankolske Mohammed og middager hos Aja og Morten.

Jeg gleder meg til en pålitelig dusj som alltid har varmt vann. Jeg gleder meg til internett som fungerer og telefoner som alltid når frem. Jeg gleder meg til grovt brød og aviser ved frokostbordet. Jeg gleder meg til frisk luft, venner og familie. Og jeg gleder meg til jul.

Nå er jeg vel fremme i København, og i kveld går turen videre til Stavanger.

Skrevet av beirut 23:13

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Du må være medlem av Travellerspoint for å reagere på denne reiseblogg.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint