Reiseblogg fra Travellerspoint

Første uke i Beirut

sunny 29 °C

Så har jeg vært her en uke. Et av ukens høydepunkter var da vi var en liten tur på stranden i går, og badet i sjøen. Sinnsykt deilig! Her hjemme er ting er fortsatt litt på halv tolv. Kjøleskapet glimter med sitt fravær, og møbler generelt er fortsatt en mangelvare. Jeg har fått et lite bord, og en stol, så jeg klarer meg fint. Den seneste utviklingen er at han har malt det andre soverommet knall rosa. Tror hans kone, som flytter inn om en måneds tid, har hatt en finger med i spillet der. To av veggene i stuen er limegrønne, så det skal bli spennende å se hvordan det blir når alt kommer på plass..

På lørdag var vi på tur til en by som heter Saida litt lenger sør i Libanon. Hun ene som Aja og Morten bor med, hadde akkurat kjøpt seg ny bil, og vi skulle ta den med på jomfruturen. I Saida skulle vi møte en tysk jente som Aja kjenner fra Arabisk kurset, og hun hadde tatt med seg to tyskere til og en fransk jente. Siste del av crewet var 4 lokale gutter som Aja har blitt kjent med her nede, og de skulle vise oss rundt. Alt i alt var vi 12 stykker. Vi må ha sett ut som en klasse på studietur. Mens vi ventet på at troppene skulle samles, gikk jeg og to av de andre jentene for å se på et gammelt slott. Noen av de andre hadde vært inne og sett det tidligere, og enkelte synes ikke gammel stein på stein var særlig spennende. Da vi kom tilbake og alle var på plass satte vi kursen mot gamle byen. Første stopp var en mann som solgte en slags juice på gaten. Dette var visst en av Saidas spesialiteter. Et glass kostet en slikk og ingenting, og guidene våre insiterer på at vi alle sammen måtte smake det som så ut som en brun, seig masse med isbiter. Skeptiske tok vi en slurk og håret reiste seg på ryggen av hvor søtt det var. Det smakte litt av såpe. Ironisk nok var neste stoppested en gammel såpefabrikk. Der kunne man få kjøpt såpe laget på gamle-måten, som skulle være ”Cheap and good for the skin”. Etter en grundig introduksjon i hvordan man lagde såpe for mange tusen (tror jeg) år siden, gikk turen videre til et hus bygget på 1700-tallet. De har restituerte og innrettet det etter hvordan det så ut den gang. På veien bort skulle vi smake på enda en lokal spesialitet. En slags søt kake, med smeltet ost inni, pakket inn i et brød. Håret reiste seg nok en gang, men for ikke å skuffe våre engasjerte guider, som nok forsto tidlig i at saften ikke var en hit, spiste jeg (ca) halve, og lurte resten vekk i en søppelbøtte. Neste attraksjon var en statue av jomfru Maria på toppen av et tårn, litt oppe i fjellet. Her er det også en kirke, for her skal Maria ha vært mens hun ventet på å få Jesus. Vi var oppe i tårnet, og utsikten var fantastisk. Fra toppen kunne vi blant annet se ned på en stor flyktningleir. Før sto Mariastatuen vent slik at hun så ned på leiren, men så var det noen som syns at det var synd at hun skulle stå og kikke ned på elendigheten, så de vente statuen så hun ser nå ut mot havet…

Siste stopp for turen var en liten landsby oppe i fjellene. Der spiste vi tradisjonell libanesisk mat, som består av mange små retter og de der runde, flate brødene fungerer som bestikk. God mat, og helt nydelig utsikt.

Etter hvert begynner også dagliglivet å komme i gang, og timeplanen begynner og fylles opp. Hver fredag skal jeg og Morten undervise i engelsk på et ungdomssenter. Her skal jeg også være en ekstra dag i uken fast for å ha aktiviteter sammen med barna. Ellers skal jeg også ha noen faste timer på noen andre sentre, og kanskje en dag inne på kontoret for å hjelpe til med hjemmesiden til Ajial og få et lite bibliotek opp å gå.

Heldigvis har vi merket lite til opprørene som har oppstått på grunn av den der filmen her i Beirut. Jeg leste i avisen i går at det hadde vært noen demonstrasjoner sør i byen, men de hadde gått fredelig for seg. Jeg føler meg trygg, og vil ikke si at stemningen i byen har endret seg, men jeg skal ærlig innrømme at jeg skvatt litt da jeg satt alene hjemme, og hørte fyrverkeri i bakgrunnen (noe som egentlig ikke er en sjelden lyd, da det ofte blir brukt i feiringer her), samtidig som jeg leste om opprørene rundt omkring i Midtøsten. Det ble en forferdelig lang setning ser jeg.

Jeg legger ut litt bilder fra turen til Saida, og et par fra Beirut. Jeg savner dere hjemme og håper alle har det bra :)

Skrevet av beirut 07:34 Arkivert i Libanon

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Kommentarer

Hei Karen! Spennende å høre hvordan du har det.Du kommer nok til å få oppleve mye spennede. Godt at det ble god mat tilslutt etter alt det søte. Vi er også glad for at det er fredeligere i Libanon enn resten av midtøsten. Ha det bra. klem fra faster

fra Bente Pedersen

Og det er jeg og!!! Takk og pris. Håper det holder seg sånn. Det ser deilig ut med sol og varme. Så bra at du har fått kjenne på vannet. Håper du får flere anledninger. Høres spennende ut med undervisningen og. Vi hadde familieselskap på søndag. Skal hilse fra hele gjengen. Ha det bra Karen og take care! Stor klem fra mamsi

fra Siri Mollan

Du må være medlem av Travellerspoint for å reagere på denne reiseblogg.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint