Reiseblogg fra Travellerspoint

På flyttefot..

Skifter stue i Beirut

semi-overcast 30 °C

I dag regnet det, eller regnet og regnet, det falt noen dråper, for første gang siden jeg kom til byen. Er vel høsten som melder sin ankomst. Det var egentlig litt deilig. De siste dagene har det vært skikkelige lummert og klamt i luften, så man har nærmest blitt gjennomvåt av svette bare av å stå rett opp og ned. I oktober skal visst temperaturen variere mellom 21 og 27 grader, passer meg ypperlig.

Som tittelen avslører skal jeg flytte inn i ny leilighet. Det gikk opp for meg, at hvis jeg skal få mest mulig ut av oppholdet mitt her i Beirut, er jeg nødt til å få meg flere venner. Når datamaskinen er på topp 5 listen over ”personer” jeg tilbringer mest tid sammen med, er det på tide å få økt den sosiale stimulansen en smule. Så nå flytter jeg inn i en kjempe leilighet der jeg skal bo sammen med 6 andre. De viste seg at hun som flytter ut, kjenner Maj (fra Ajial), så tror det hjalp litt på at jeg fikk den. Vi er visst 3 skandinavere (hvis finner teller med der) og 4 amerikanere, så selskapssyken min skal nok bli tilfredsstilt. 6.oktober flytter jeg inn i leiligheten i 10. etasje (med heis denne gang og kjempe terrasse med havutsikt), kun 10 minutter fra der jeg bor nå. Bor altså fortsatt tett på Aja og Morten og dem, så det er kjekt. Herligheten blir en del dyrere, men etter noen diskusjoner med meg selv har jeg funnet ut at jeg tror det er verdt det. Nå er jakten i gang for å finne en ny til å ta over dette rommet.

På torsdag var vi på tur til en liten fjellandsby. Aja og Maj skulle ha møter med noen partnerorganisasjoner, pluss møte en frivillig de har plassert der oppe. Jeg hang meg på for turen sin del, og det gjorde også den finske jenta, Suvi, jeg skal bo med (som også kjenner Maj fra før, liten verden). Vi brukte dagen på å være turister og bli bedre kjent. Veldig hyggelig, etter den dagen gleder jeg meg bare enda mer til å flytte inn. Vi var og så noen romerske ruiner, og valset litt rundt i byen. Den var ikke særlig stor, så det tok ikke lang tid å se det hele. Har lagt ut litt bilder :) På vei hjem måtte vi også stoppe innom enda en liten by, fordi Aja og Maj skulle i enda et møte. Jeg og Suvi gikk for å kjøpe is et sted hun var blitt anbefalt. Vi satt utenfor kafeen og spiste isen vår, da eieren, en eldre herremann, kom ut og inviterte oss på kaffe og småkaker. Han hadde studert i Frankrike i sin tid, og ville nok praktisere engelsken sin litt. Han fortalte at han var advokat, og før hadde han hatt 158 hester, men nå hadde han bare 4. Da vi skulle gå, fikk vi med oss en flaske vann, og vi måtte bare komme tilbake, så ville han invitere oss på lunsj hjemme hos seg. Det spørs nok, men gjestfriheten er det ikke noe å si på gitt.

Akkurat nå er det en (mini) dansk filmfestival her i Beirut. Det er en kino, i samarbeid med den danske ambassaden, som viser en ny dansk film hver dag i fem dager. Fredag var vi og så ”Præsidenten” som er en dokumentar som handler om EU og den første europeiske presidenten som ble valgt mot sin vilje. Jeg fikk bekreftet min mistanke, om at det ikke riktig er noe system i kino salen av Muhammed, folk setter seg bare et sted det er ledig. Etterpå gikk vi for å ta en øl i samme området som kinoen lå. Der var det utrolig hyggelig. Mange av de gamle bygningene har fått stå her, så bydelene hadde en helt annen sjarm enn resten av Beirut.

I dag har jeg hatt min første engelsktime. Var litt nervøs, jeg har jo aldri undervist før. Jeg var på stedet en time før og vel så det, da jeg var heldigere med transporten denne gang. Takket være et godt tips fra Muhammed, Aja og Mortens roommate, kan jeg komme meg ned til Burghliyeh på 50 minutter, i stedet for godt over 2 timer som sist (hjemturen tar dog fortsatt 2 humpete timer). Jeg satte meg utenfor senteret for å vente. Det tok ikke lang tid før noen av ungene kom bort. Jeg tror de sa noe om å hente Dalia, som er leder for senteret, på arabisk, og jeg prøvde å formidle at det ikke var nødvendig for jeg var kommet veldig tidlig, klokken var bare 9 og vi skulle ikke begynne før 10. Etter mye gestikulering og tegnspråk fulgte jeg med den ene gutten. Og det viste seg at han ville ta meg med hjem. På terrassen ble jeg tatt i mot av far, mor, fars søster, guttens brødre og naboen. Jeg blir tilbudt en stol og kaffe eller te. Nei takk er ikke et godkjent svar. Jeg småprater litt med faren i huset som kan litt engelsk, og smiler til damene i huset når de snakker til meg på arabisk. Jeg blir også tilbudt frokost, men det hadde jeg spist før jeg kom. Da klokken nærmer seg ti, kommer Dalia forbi, og når vi skal gå får jeg beskjed om at dette er mitt hus i Burghliyeh og er alltid velkommen. Folk er så søte. Selve undervisningen gikk litt så som så. Jeg hadde planlagt en lek med alfabetet, men da det viste seg at de var bedre enn jeg først trodde, var leken over på et blunk. Så ville jeg ha dem til å tegne forskjellige ting, så vi kunne leke en huske lek. Det var også fort overstått, så den siste tiden måtte jeg improvisere noen leker. Det blir nok lettere å planlegge til neste gang, da jeg nå har en bedre fornemmelse av hvor gode de er.

Det var det jeg hadde å melde. Håper alt er fint og flott med dere hjemme :)

Skrevet av beirut 06:40 Arkivert i Libanon

Send via e-postFacebookStumbleUponRedditDel.icio.usIloho

Innholdsfortegnelse

Kommentarer

Hei Karen!
Den nye boligen din høres mye bedre ut og selskapet høres også mye kjekkere ut. Ellers er det tydelig at libaneserne er veldig gjestfrie, så det er vel bare spørsmål hvor du blir invitert inn neste gang!

Undervisningen i engelsk kommer nok til å gå kjempefint! Tror du er i godt selskap, det er nok mange som har hatt samme opplevelse, plutselig var alt de hadde planlagt over.

Sigmund hilser!
Klem fra faster

fra Bente Pedersen

Du må være medlem av Travellerspoint for å reagere på denne reiseblogg.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint